Kom og bli som oss!
Idag hadde jeg tenkt å skrive et type innlegg, som ble et slags kåseri. Nå blir vel kanskje ofte bloggeposter akkurat det, en fordel dere småbarn kan dra nytte av, nå ved de kommende heldagsprøver og eksamener. Jeg var selv småbarn ifjord. Det vil si jeg gikk på «ungdomsskolen» og tok allmenn påbygg. Prøvde meg på kåseri der også. Læreren ble ikke helt overbevist. Kåseri er tydeligvis ment å være underliggende kritiske til ANDRE, og ikke en selv og sin egen kultur. Etterhvert prøvde jeg å skrive mer seriøse og saklige artikler, i tro på at jeg kanskje hadde et par gode argument. Et godt råd; Vær varsom med å gå kledd med et kors eller en hettegenser som indikerer noe religiøst, og samtidig skrive artikler som omhandler moralske anliggende. Jeg endte opp med å skrive analyser om oste-reklamer, for å klamre meg til en karakter jeg strengt tatt fortjente i utgangspunktet. Kristen moral (også kalt «propagangda» i det moderne skolesystem) kunne man heller uttrykke på hjemmesiden sin på internett, sammen med all den andre «informasjonen».
Så jeg har lært av mine tidligere feil. Etter å ha analysert Synnøve Finden- og Brita Engseth-artikler i et halvt år, fikk endelig skolesystemet banket det inn i hodet mitt, at det er oss nordmenn som har grepet det. I mitt behov for å bli sett, og «forkynne min religion» gjorde jeg noe sprøtt og sparket ballen langt over mål. Jeg begynte å tenke kritisk over meg selv, og min egen nasjonale kultur. Jeg kan si det nå i ettertid, at jeg tok kraftig feil. Det er selvfølgelig alle andre som man skal være kritiske mot og vi må forstå at det er VI som har noe å gi, før vi kan gi noe videre.
I Asia for eksempel. Der er det jo helt på tryne. I god kunnskap og ånd, søker vi sol og brunhet her i her i vesten. I Asia bruker de hvitningskrem og søker ly for solens velsignelser. Jo hvitere, jo bedre. Kameraten min var gjenkjent som Michael Owen i Malaysia, jeg var visst Tom Cruise. Egentlig var det ikke så nøye, bare du var hvit. Som sagt, heldigvis vet vi bedre her. Her er vi så opplyste at vi dusjer av fettlaget om morgenen, tar litt solskrem under øynene, kler av oss og legger oss i kreft-grillen fra juni til august, mens vi tenker på hvordan vi kan hjelpe alle de andre menneskene som har det så vondt. Det er brunt, som er kult. En større sammenheng å lære noe av?? Nei, slutt å tull Thomas, jeg forstår ikke helt hva du mener!? Kanskje du heller vil analysere denne reklamen for Freia? Det klarer du fint!!
Faith the to legged wonderdog! 
