"Over-halveis-i-livet-folk"
I dag kjørte jeg forbi en gammel dame med blått hår. Sannelig, sannelig er det spenst i damer "over halveis" altså. Jeg begynte å tenke litt på folk som er "over halveis" som jeg kjenner, og hva som egentlig kjennetegner de..
I respekt for "over-halveis" folk (og Dorrit) , så må det først sies at "over-halveis" folk er kule...

En fellesnevner som ihverfall går igjen, er at de ser ut til å ha et problem med innføring av nye navn og begreper. F.eks..Min far. Pizza har jo vært på dagligtalen en god stund nå. Men uansett hvor mye folk sier "pizza"
Videre ser gamle folk ut til å ha problemer med nye navn som dukker opp. Sist jeg snakka med mor på telefonen spurte hun:
Mor - "Hvordan går det med Oddveig?"...
Thomas - "Eh...Gunnveig..?"
Mor - "Åh..hehe...ja...je visste det va ei veig ihvertfall.."
Thomas - "Ja...."
Mor - "Du og Rannveig må bare komme på besøg..."
Thomas - "eh...ja...Gunni..?"
Mor - "Ja...Gonnien..ja...du vet at døren står alltid åpen for deg her. Je antar at det er ikke slik at de samboerne dine får besøk av morene sine, vel?"
Thomas - "Neej..altså...."
Mor - "Neeei..hehe...det va det je trodde. Jaja. Du må huske at mamsen din e veldig glad i deg.."
Thomas - "..................ja.............."
Eg e glad i deg og, mor.











