Gud rocka...

IMPULS 05-helga i Stavanger er over for iår. Og Alex sa det egentlig best,- Gud rocka med oss. Tradisjonelt har impulskonferansen trengt et par møter før det hele har løsnet seg. Denne gang smalt det allerede tidlig ut i første møte... Gud hadde en business-avtale med forsamlingen.

Jeg må si... Det er to ting som slår meg. Jeg tror jeg har opplevd Guds nærvær før, men når Han kommer, er det bare fantastisk igjen og igjen. Jeg skulle unne alle kristne å få stå å se hva Gud gjør mellom 3000 mennesker, fra scenen. Det er ydmykende. Og da mener jeg ikke som i..."ah...det var drit"....Da mener jeg "heisann Gud, jeg tror jeg står her borte jeg, mens du gjør ditt"...Med andre ord...det er ikke alltid det er dumt å bli ydmyket.

Tusen takk for helga alle sammen. Og tusen takk Jesus!

Det trykker på..

Impuls er rundt hjørnet og vi gleder oss stort. Personlig, ikke først og fremst for alle menneskene som kommer, til å synge sanger eller oppleve mange gi sitt ytterste for Gud. Men det å møte Gud i seg selv.

Jeg, og flere med meg, kjenner veldig på det åndelige trykket. Dette er egentlig bare noe vi kan vinne i bønn og faste. Selv har jeg merket det veldig i tankesett, umotivasjon og irritasjon.

Det jeg sier er at,-

Jeg trenger bønnedekning av dere, for å stå fast i hva Gud har for helga, for å stå fast og klar i tanke og sinn under lovsangen og betjeningen.

Vi kan sikkert skape en bra, en underholdende, velskapt helg. Men det er ikke det vi vil. Vi vil at mennesker skal møte Jesus. Så jeg ber om din deltakelse i bønn, det er der kampen utgjøres.

Eg elske deg

Der. Nå så jeg det. Rett ut.

På hybelen hos min vidunderlige kjæreste, Gunnveig, så finnes det en cd-spiller til glede og underholdning på toalettet. Denne gang stod tilfeldigvis Martyn Layzell sin cd "Lost in Wonder" på, og jeg satte på en sang som jeg ikke hadde hørt før. Mens jeg satt der og gjorde de saker man gjerne gjør etter å ha spist micro-mat, så kom jammen meg Den Hellige Ånd.

Eller for å sitere den engelske King James. 4.mosebok 22:23:

23 And the ass saw the angel of the LORD standing in the way, and his sword drawn in his hand: and the ass turned aside out of the way, and went into the field: and Ba'laam smote the ass, to turn her into the way.

(Ass er gammel engelsk for ESEL)

Det var en avsporing. Uansett..

Jeg har en god stund nå syntes at menighetslivet har vært litt tungt. Det føles nesten som det florerer av såkalte visjoner rundt en. Og i meg selv har jeg sittet med en opplevelse av at mennesker rundt meg burde bli bevisste etterfølgere av Jesus, om bare jeg fikset ting tilstrekkelig. I tillegg skal jeg sørge for at alle de fem hensiktene (tilbedelse, tjeneste, evangelisering, fellesskap og vekst) burde være i balanse. For ikke å snakke om alle jeg skal "vinne, grunnfeste, disippelgjøre og sende". Det er jammen ikke lett å føle at en fungerer, når slike mål skal følge en.

Men under sangen "I'll never stop loving You", og som en følge av tanker tidligere på dagen, gikk det opp for meg. Jeg har fullt og helt lov å ta et skritt tilbake og huske mitt første og viktigste kall. Å ELSKE Gud og elske min neste (Matt 22-34-40).
Forøvrig sier Paulus at om en har alle gaver, OGSÅ HAR ALL TRO, men ikke har KJÆRLIGHET, da har vi ingenting.

Når vi er slitne, og visjonene vi så desperat ønsker skal prege livene våre, ikke ser ut til å gjøre det, så er det lov å ta noen skritt tilbake og la Jesus spørre oss som Han spurte Peter. "Har du meg kjær?".

Jesus forventer aldri av oss å gi videre noe som ikke allerede er gitt oss.

Eier ingen skam

Hallo folkens!

Jeg er en person som lar meg inspirere veldig av mennesker som gjør forbilledlige ting. Det hjelper meg til å vokse. Så, på mange forskjellige områder av livet, så har jeg forskjellige forbilder.

I Romerbrevet, sier Paulus at "for jeg skammer meg ikke over evangeliet, det er Guds kraft til frelse". Jeg kjenner på lidenskapen bak disse ordene, det er noe spesielt, forbilledlig og engasjerende bare med å si høre ordene "jeg ser ingen grunn til å skamme meg". De fleste av oss har en eller annen gang hørt eller kjent på at noen skjems over oss. Det er en forferdelig ekkel og vond opplevelse. Hvorfor skal vi skamme oss over en venn som Jesus? En som aldri svikter, alltid tilgir, og alltid gir oss det beste av hva et vennskap kan gi? Nei, da får heller ALT annet gå sin egen gang, for jeg har ingen planer om å skamme meg over JESUS ihvertfall.

For meg står det respekt av å være stolt av hva som betyr noe for deg. Det sier noe om hvem og hva du er. Du bøyer ikke av fordi følelsene plutselig sier noe annet. Du står opp for hva som har betydd noe for deg. Det er karakter.

Ørjans kontaktannonse

Halliosen! Jeg er en glad gutt. Og så har jeg krøller. Og brune ben. Jeg leter etter ei fotogen jente, eventuelt en kvinne som jeg kan dele min inderligste hobby med,- nemlig foto. Mine bilder kan gi deg en pangstart som modell, utveksler gjerne en serie mot et års partnerskap. Du må være; Fotogen, munter, disippel og like glade, krøllete gutter.

Se mer av meg..
Les mer om meg..
Bil.mrk. smiiil.

Ærligheten selv..

Noe av det jeg elsker mest med Jesus er ærligheten. I disse tider, så er det nok mange av oss som stiller oss mange spørsmål angående flomkatastrofen, som rammer en hel verden. De sier til og med at dette sannsynligvis er den største katastrofen som har hendt NORGE i fredstid. Det er mange spørsmål å rette mot Gud og kanskje Guds eksistens når slikt skjer, og kanskje er ikke svarene like mange.

Jeg kan leve med å ikke ha alle svarene, men hva jeg trenger er ærlighet. I Bibelen sier Jesus at vi vil bli forfulgt som kristne, rett og slett fordi verden hatet han først. I Norge kjenner vi egentlig bare enda konturene av hva det vil si å bli forfulgt pga sin tro. Vi opplever gjerne flaue situasjoner på skolen eller på jobb, i andre land blir mennesker torturert for å presse ut en frabekjennelse til Jesus. Jesus er ærlig med oss, og har sagt at slike stunder vil komme. Han har også sagt at vi mange ganger vil oppleve, og være, som lam blant ulver. Skremmende! Naturkatastrofer, som den vi har opplevd nå, er også nevnt. Vi vet ikke alltid hvorfor. Men vi har venn, som sier det som det er.

Det beste med å vite at livet inneholder utfordringer, er at vi også kan stole på de gode løftene Jesus gir. Det er konsekvensen av ærligheten hans.

Thomster