I have marvelous news..

Det er ikke mange ting som er så kjekt som det å bringe gode nyheter. Det har jeg fått gleden av flere ganger den siste uka, og det gjør noe med meg. Bl.a. spurte jeg Nils om det hadde vært av interesse å spilte på Impuls. Jeg kunne nesten se stjernene i øynene hans.. faktisk er jeg litt usikker på om han i det hele tatt sa "ja", lurer på om han glemte det. Men reponsen hans ga meg egentlig svar..

Det at jeg fikk bringe denne kjekke beskjeden og oppleve Nils sin repons, minnet meg om en opplevelse jeg hadde selv, for 5 1/2 år siden. Nærmere bestemt 21. april 1999. Jeg dukket opp alene i Bjerksted hallen, det var egentlig en eneste stor tilfeldighet at jeg kom. Taleren sa at Gud var tilgjengelig, om jeg bare ville motta tilgivelse. Jeg hadde aldri hørt evangeliet før. Ihvertfall aldri forstått det. Når taleren så prata om å kaste tv'en ut av rommet, så ble jeg riktignok litt mindre klar...Men klar endog. Jeg tok imot Jesus! Det som skjedde...var galskap...

Jeg gikk egentlig berserk. Jeg kan ikke forklare det. Jeg kjøpte omtrent alt jeg kom over av Jesus cd'er og Jesus-effekter. Råna rundt i byn, med vinduene nede... Fløy inn på Valentino's i byn. De gamle vennene mine skjems en smule, der jeg løp rundt med en hettegenser hvor det stod "Jesus Revolution". Men jeg var stolt. Jeg var rusa. Rusa på Jesus.

Gode nyheter gjør noe med folk.

Thomas,- det er meg det.

Hei igjen!

Ja, det er kjekt å få kommentarer og respons generelt, på ting en skriver. Denne gang har jeg fått noen kommentarer og spørsmål på om denne triologien min om "Thomas Tenåring". Er dette sant?

Som jeg håper det går frem av tittel og innhold, så handler selvfølgelig ikke serien om livet mitt slik det er idag.

Innholdet er inspirert av at jeg har vært tenåring selv en gang og refleksjoner rundt hvordan det er å være tenåring idag. Jeg tror ikke at jeg kan si at "jeg vet hvordan du har det, så hardt som det kan tenkes, så har jeg faktisk vært tenåring en gang selv". Egentlig har jeg ikke erfart hvordan det er å være tenåring idag. Men jeg kan tolke hvordan det oppleves og prøve å plassere min egen tenåringstid inn, og prøve å vise sammenhenger jeg ser idag.

For dere som er konkreter...her kommer litt hjelp ;)

Thomas Tenåring ,- JEG er ikke tenåring. Jeg er 25.

Forventinger av foreldre ,- Verken min mor eller far forteller meg hva jeg bør gjøre,- de støtter.

Forventing av dama ,- "Dama" er ikke Gunnveig. Hun sammenligner meg ikke med Jude Law, Josh Hartnett eller Will Smith. Ei heller forventer hun at jeg er perfekt. Hun er tvert imot en fantastisk kjæreste!

Kameratene forventer ,- kameratene mine, i virkeligheten, forventer ikke alt til enhver tid av meg. Tvert om har jeg gode venner.

Fotballen krever ,- Jeg spiller ikke fotball.

Bandet ,- Jeg spiller ikke i et band.

Jesus ,- Jesus krever ikke av meg. Hans kjærlighet forandrer meg.

På møte ,- Jeg har aldri vært på et møte hvor en annen som heter Thomas Wilhelmsen har ledet lovsang. Dessuten er Stig Sunde er veldig bra forkynner :)

Bibelen ,- Jeg prøver å lese den som Guds ord.

Å være uærlig ,- Jeg sier ikke at Gud er gudd, stor eller fantastisk fordi jeg føler jeg må. Jeg prøver å være ærlig og naturlig overnaturlig, så langt jeg klarer.

Håper det var oppklarende :)

Er det noe fler spørsmål? :)

Tenåring - del 3

Thomas-tenåring - del tre - I en FIKTIV, annen dimensjon far, far away..
-------------------------------------------------------------------------------

Jeg har tenkt mye på dette her om Guds ord og sånn i det siste. Prata med en av lederne om tro og sånn, og ble faktisk litt imponert over meg selv. Jeg sa det akkurat som det var. Vanligvis sier jeg bare det jeg vet han vil høre. At Gud er god og stor og kul og sånn..Men nå sa jeg det altså akkurat som det var. Jeg skulle gjerne ha sagt at jeg har opplevd Gud, men det tror jeg ikke at jeg har. Ihvertfall spurte han om han kunne be for meg. Så ikke helt poenget, men gadd ikke si nei.

Når jeg kom hjem bestemte jeg meg for lese litt i Bibelen. Med én forskjell. Skulle lese den som om den var Guds ord. Men før jeg kom så langt la jeg merke til noe konfirmantlederen min hadde skrevet på første siden. Det var fra Johannes åpenbaring 3,20. "Se, jeg står for døren og banker. Hver den som lukker opp, med ham vil jeg holde måltid". Hvis DET er Guds ord, så betyr det antakeligvis at han sier til meg at hvis jeg "åpner døren" for han, så vil han...eh..spise middag med meg....Jeg antar at det er et bilde...Ihvertfall...Jeg ser jo at jeg har endel å gå på.. I å "åpne døren" for han altså... Forstår jo at hvis jeg skal erfare han, så må jeg forholde til det som...eh..ja...Guds eget ord...Det må jo være en sammenheng. At teori går til virkelighet, når jeg handler på det...Men er det så lett?

Det er vel bare en måte å finne ut på...

Tenåring - del 2 - I en FIKTIV dimensjon

Jeg var på møte igår. Det var veldig bra. Stig Sunde talte,- gudd! Thomas Wilhelmsen ledet lovsang. Det var enda bedre.. Når Stig begynte talen, så følte jeg at det var så godt å være der. Som om batteriene mine ladet seg opp. Alt som hadde vært så vanskelig og tungt den siste tiden, kom på en måte i andre rekke. Der og da, var det bare meg og Jesus. Det var noe godt med det.

Ihvertfall... Stig prata om Guds ord. Og om noe som på gresk heter logos (eller noe), men det fikk jeg ikke helt tak i. Det var ihvertfall noe gudd. Han sa at troen min kommer fra forkynnelsen (tror det når han taler), og at forkynnelsen kommer av Guds ord. Først trodde jeg at jeg hadde fatta poenget. At liksom alt faller tilbake på at jeg må lese Bibelen. Det var jo ikke akkurat noe nytt. Ikke var det så befriende heller, jeg har jo ikke akkurat for lite å henge fingrene i. Og ikke for å være en festbrems..men jeg synes faktisk ikke historien om David og Goliat er så spennende lenger. Kanskje de tre første gangene...

Men så kom jeg til å tenke på... Jeg vet jo at noen kaller Bibelen for Guds ord. Er den det? Jeg har liksom aldri tenkt på det slik. Har kanskje mer tatt for gitt at Guds ord er noe kjedelig, siden det tydeligvis har noe med Bibelen å gjøre. Men hvis noe er Guds ord..da kommer det jo fra Gud da... eller Jesus...eller Den Hellige Ånd... (de er liksom tre, men ett, eller noe sånn) .. Og hvis det kommer fra Gud... da burde jo det være litt sånn...eh...gud(d) da. Ja...hvis Gud er virkelig da...

Tenåring - del 1

---------------------------------------------------------------------
Thomas som tenåring, i en FIKTIV alternativ dimensjon, i 2004.
---------------------------------------------------------------------

1. Skolen forventer mitt ytterste ,- straffen for noe mindre er at jeg ikke får jobben jeg hadde potensial til eller at jeg ikke kommer inn på skolen som jeg burde vært på.

2. Foreldrene mine forventer mitt ytterste ,- jeg er deres avbilde. Jeg er deres bevis (eller mangel på bevis), på hvor vellykede foreldre de er. Pappa drømmer kanskje om å se sine drømmer bli virkelig gjennom meg,- sønnen sin. Mamma forteller meg mer enn villig om den forferdelig høye prisen jeg må betale, hvis jeg ikke yter mitt maksimale. Det gjør meg engstelig,- selv om jeg later som jeg ikke bryr meg.

3. Dama mi forventer mitt ytterste -, Hun forteller meg hele veien hva hun forventer av meg, hva hun vil ha. Jeg får høre om Jude Law, Will Smith og Josh Hartnett, om hvor deilige og perfekte de hadde vært. Det var lettere før jeg hadde dame. Da trodde hun at jeg var så perfekt som jeg ga meg ut for å være.

4. Kameratene mine forventer mitt ytterste,- Spesielt får jeg høre det, hvis jeg bruker mer tid med dama, enn med dem. Jeg skal liksom henge med dem hele veien, og helst være tilhengelig hele veien, og klar til å kaste alt, hvis en av dem ringer.

5. Fotballen krever mitt ytterste,- Treneren min sier at jeg har potensial og hvis jeg bare ville prioritere en del egentrening, kan jeg nå virkelig langt.

6. Bandet krever mitt ytterste,- Nå skal vi øve hver uke. Det er utrolig kjekt. Ihvertfall når det går godt. Men det har gått litt nedover i det siste... Det har liksom ikke blitt så mye tid til å bare pusle med gitaren, laste ned noe tabulatur eller kule riff fra internett..

7. Jesus krever mitt ytterste,- Jeg går endel på ungdomsarbeidet. Spiller i lovsangstjenesten...eller..jeg gjorde det endel før. Nå har jeg liksom ikke hatt så mye tid til det heller. I tillegg skal vi øve...så har de begynte med noe smågruppe-greier. Der sitter vi stort sett og ber, og prater om hvordan vi kan bli bedre kristne som forstår mer.

Men jeg vet jeg kan være kristen, uten å være så sinnykt engasjert i alt kristent. Jeg har ikke tid. Skal jeg liksom ofre skolearbeidet, gjøre foreldrene mine skuffet og sinte, dumpe dama, dumpe kameratene, slutte i fotballen eller slutte i bandet? Jeg har tross alt bare et liv...

Hva skal jeg gjøre?

Å tolke kjærligheten og sånn..

Ja, nå er det en stund siden dere. Du ble kanskje litt nysgjerrig på overskriften. Det var kjekt :)

Det har vært litt å ta tak i, i det siste. For tiden skriver jeg tre innleveringsoppgaver/eksegeser /tolkningsoppgaver som jeg skal levere inn på høgskolen. Emnene jeg har valgt er;

1. Lukas 10:38-42. Om Marta og Maria
2. Om ordet "kjærlighet"
3. Om Romerbrevet.

Akkurat NU har jeg skrevet ferdig utkast til de to øverste. Spennende..og krevende!

Ellers ledet jeg lovsang alene igår, på Impuls ledernettverk. Det var en fin stund sammen i tilbedelse vi hadde, selv om jeg personlig merker at jeg er litt rusten. I den forstand at det er litt lett å halveis glemme tekster og akkorder på sanger... I min prosess dette halvåret har jeg prøvd å tilbe og ære Gud gjennom andre ting enn å spille og synge til ham, for som historien om Marta og Maria viser, begynner tilbedelse med å sitte med Hans føtter, uten å bringe noen form for prestasjon. Tilbedelse begynner nemlig med å se! Det er lett for oss å tenke at lovsang er noe vi skal skape, et offer som vi må finne og skrape sammen for å gi Gud. Men tilbedelse og lovsang er egentlig bare en respons på det som Gud har gjort (eller ikke gjort) og den som Han er! Det er god trening for sjelen!

Uansett... Snart kommer Impuls... Jeg og mine musikere skal prøve å få spilt litt sammen før det, i forskjellige settinger som vi prøver å ordne nå. Man kan ikke være rusten til Impuls. Håper jeg treffer noen av dere i noen av disse anledningene, ta gjerne kontakt, hadde vært kjekt å tatt en prat!

Ellers har jeg bare lyst å anbefale dere å sjekke innom noen av bloggene som jeg har lagt link ut til. De er alle der av en årsak :) Hvis jeg har glemt noen, som mener de fortjener en plass..gi beskjed :)