lørdag, august 21, 2004

Praise & worship

Lovsang er vår respons til Gud. Eller sagt på en annen måte,- Det er hva vi gir tilbake til Gud for hvem Han er og hva Han har gjort for oss.

"Lovsang" er egentlig i bunn og grunn bare et begrep om sang og musikk, som vi bruker i forbinnelse med å utrykke oss for Gud. Lovsangen Bibelen taler om, den snakker om hva hjertene våre synger, og ikke bare stemmene våre. Hva vil det si?

Hvilke tanker og følelser har du rundt lovsang? Hva synes du er positivt eller negativt om den? Og på hvilken måte kan lovsangen bli noe som er relevant for deg, hva må til for at du skal oppleve lovsangen ærlig?


lørdag, august 14, 2004

Hva er ditt kjærlighetsspråk?

Ok...ok.. Jeg vet dette smaker nesten "ekteskap" nivå her.. Men så finnes det jo faktisk mange andre former for kjærlighet enn den som er mellom to kjærester. Det handler om å vise venner, familie, kjente og ukjente omsorg.

Altså. Her kommer fem "måter" å uttrykke kjærlighet på.

1. Gode ord.
2. Bruke tid sammen.
3. Fysisk kontakt.
4. Gaver.
5. Å gjøre en tjeneste.

Alle er viktige, og vi kan føle oss verdifulle når noen gjør hvilken som helst av disse tingene for oss. Hvilken tror du er viktigst for deg?


søndag, august 08, 2004

Om at älska

Jesus sier i Bibelen at loven kan oppsumeres i to ting.

- Elske Herren din Gud
- Og elsk din neste som deg selv.

Her er en påstand;

- Du kan ikke elske NOEN mer enn du elsker deg selv.

Hva tenker dere om det?

T-boy
,- All that 'n bag of chips

torsdag, august 05, 2004

Er reality show?

Etter en god, våt fotball-økt igår, ble Ole, Kjetil, Nils og meg selv sittende å se den gode, gamle klassiskeren Back to the future fra 1985. Den er en fantastisk film. Gleder meg sykt til å spore opp to'eren og tre'eren et sted...

Ihvertfall, når guttene hadde kommet seg hjemover, fant jeg Temptation Island. Nå er ikke jeg i utgangspunktet overbegeistret for Reality-show, spesielt av denne karakter og konsept.

Nr.1. Jeg så at Sparebank1 støttet og annsonserte i forbinnelse med Temptation Island. Selv om det sikkert har seere, ble jeg litt overrasket over at en så stor bank (som ønsker å formidle kundeservice, troverdighet og ..verdighet) lar seg støtte et slikt konsept. Jeg vurderte seriøst å bytte bank! Synes selv det er mye tiltak, men allikevel.

Nr.2. Jeg har sett innom Temptation Island to ganger. Igår, og en gang tidligere. Igår ble jeg lettere frustrert når deltakerne skulle se videoer fra partnerens opptreden på andre siden av øye. ( Jentene og guttene er adskilt på hver deres side av øya). For det første gikk guttene alt, alt for langt i deres "festing", de var på godt norsk "utro". Det likte naturligvis jentene dårlig. Når guttene skulle se jentene i aksjon, var det en litt mer passiv jentegjeng, dog de lot seg bli tatt og klådd på av andre menn. Dette likte mennene deres svært lite godt. Men sin egne utroskaps handlinger hadde de tydeligvis glemt... Slik blir det, når en lar bare begjær og følelser råde i hvem en er sammen med og hva en lar styre handlingene sine!

Forrige gang jeg så Temptation Island hørte jeg noe, som må være den mest elendige kommentaren jeg noen gang har hørt. Ei jente bestemte seg for å gjøre det slutt med typen, fordi hun hadde blitt tiltrukket av en annen person. Dermed visste hun at hun ikke var i det rette forholdet,- fordi hun hadde blitt tiltrukket av en annen person! Du snakker om å ikke ha forstått noenting..

Selv om jeg ikke akkurat er noen reality-slave [selv om jeg er klar over at det ser ut som det motsatte ;o)] , så skal jeg se finale runden i "Drømmekvinnen Hawaii" ikveld. Det som gjør dette interessant er konseptet om at ei jente må velge mellom to kategorier gutter. De kjekke, velbygde guttene, som har det ytre helt iorden. Og de mer "vanlige" guttene, som har sterkere indre verdier som toleranse, empati og nestekjærlighet. Jeg synes det er enormt interessant å se hva vi mennesker velger (og ikke minst, velger bort!), bare fordi vår tiltrekkning eller følelser har umiddelbart mest lyst til det.

Det er en sammenheng her. Følelser er viktige, jeg er ikke her for å si noe annet. Og vi skal få lov å kjenne på følelsene våre, følelser er bra. Men hvis vi bare aksepterer og velger hva vårt begjær og våre følelser sier så ender vi opp i relasjoner som vi ser i Tempation Island. Det er de ytre tingene, de umiddelbare tilfredstillelsene som bestemmer. Dette er ting som enten går over, eller vil gå opp og ned, og variere. Hvis vi bare velger hva vi føler for, får ikke livene våre retning og relasjonene våre blir ikke basert på kjærlighet, tillit, lojalitet og vennskap.

Hva tanker har du om indre kvaliteter og ytre kvaliteter?

Om Sparebank1. Selv om det er mye tiltak og kanskje litt smålig.. Er det ikke noen ting som er verdt å stå opp for og markere seg for? Bør jeg ha økonomisk tillit til en bank som støtter å lage tv-underholdning av utroskap, begjær og overfladiskhet?




mandag, august 02, 2004

Tilgivelse..

Jeg har tenkt endel på tilgivelse i det siste. Det er et spennende..men kanskje mest av alt utfordrende tema, synes jeg. Jeg tenker på ingen måte at jeg er helt ferdig i den tankerekken..

Jeg tenker som så; at Bibelen kaller oss kristne til å tilgi, likesom Gud tilgir oss. Bibelen sier også at når vi bekjenner, så er Gud trofast og tilgir. Ikke på en sånn "jaja-la-det-gå-måte", men Han tilgir som i "Han-glemmer-det-det-er-oppgjort-måte". Når jeg ber om tilgivelse, så er Gud trofast, og Han bruker aldri fortiden imot meg, den er oppgjort.

Så jeg utfordres.. På at når noen ber om min tilgivelse, så bes jeg om å se bort fra hendelsen, og ikke bruke det mot vedkommende lenger. Han eller hun sier unnskyld, at det var galt, og at han/hun ønsker ikke å forsvare det som hendte. Jeg kalles til å tilgi, på en måte som ikke lar det som har hendt, hindre den som har bedt om tilgivelse i fremtiden.

Men hva når noen ikke ber om tilgivelse? Hva gjør jeg da? Det er på mange måter et godt spørsmål. Jeg tror uansett situasjon at jeg kan tilgi en person på en måte hvor jeg ikke lar bitterhet ta plass i meg. Det er det som er skummelt med å ikke tilgi. Vi gir rom for bitterheten til å vokse, og med bitterhet kommer mye annet, som ødelegger relasjoner.

Men uten at jeg er ferdig med tankerekken, så tenker jeg i utgangspunktet at det er en forskjell på om en person ber om tilgivelse eller ikke. Noen vil si "hvordan kan jeg tilgi noen som ikke ber om det?". Det er i og for seg selv sant... Samtidig tror jeg ikke at Gud ønsker at andres mangel på evne til å be om unnskyldning/tilgivelse, skal gi rom for bitterhet, med at jeg ikke legger bak meg hva andre har gjort mot meg. Om det er anderledes, så tror jeg likevel vi utfordres på å tilgi, på den måten av vi ikke lar bitterhet groi oss, og lar andres tabber/skyld mot oss ødelegge for oss selv. For det er det som skjer når vi ikke tilgir..vi lar andres tabber hindre oss, både i forhold til oss selv, og menneskene rundt oss.

Hva tenker dere om tilgivelse?