Innsiden VS Utsiden

Hallo igjen!
 
Jeg var på en bloggerunde idag og kom i den anledning inn på to gode innlegg av Pål Berge og Kristine Stensland om ... ja...utseende kontra det indre.. Anbefaler alle å lese de innleggene..
 
Jo mer jeg tenker på av hva verden (og dens fyrste,- Satan) legger på oss av smerte og sorg, når det gjelder utseende og kropp, jo mer sint blir jeg...på følgende trist...Jeg kan egentlig ikke tenke meg at noen, ihvertfall som jeg kjenner, går upåvirket gjennom reklameplakater, tv..og skolegård/arbeidsplass..Det onde må være ganske fornøyd med seg selv, der vi går manipulert rundt, og bare påfører hverandre mer sorg og smerte.. "Om jeg bare var mer kjekk..."
 
Jeg regnet det lenge som sannsynlig at utseende var grunnen til at jeg ikke hadde dame...Det var ingen (bortsett fra mor kanskje) som sa noe annet, og det var ikke så mange som viste interesse...Det er greit nok å leve med å ikke være den mest sexy på stedet. Det er værre å føle at utseende står i veien for at noen kan bli glad i meg.. 
 
Hørte at Skjærgårdsgospel kunne være et sjekkested. Når jeg kom og så...så var det bare forbokstaven. Jeg synes det er bra faktisk, at mennesker finner hverandre, lærer hva kjærlighet er og ikke er. Så akkurat det er jeg ikke så redd for. Men jeg husker spesielt en hendelse hvor det gikk spaserende fire gutter med bar overkropp.. akkurat det skal jeg kunne leve med, men disse gutta hadde smørt seg inn i glinsende olje.
 
Min første reaksjon er at jeg blir veldig sint. Utrolig naivt, og snartenkt! Er de klar over hvilken smerte de påfører andre, med å opptre som om de er "vellykkete", fordi de går rundt i glinsende overkropper??  I andre tankerekke, tenker jeg på dem. De må være utrolig usikre på seg selv, som ikke har annet å hevde enn overkroppene sine... Da er de bare ofre. Som drar andre med seg ned...Trist.
 
Jeg har egentlig bare lyst å si en ting,- folk tiltrekkes hva du viser!
 
Hvis du tror du får type av å gå minst mulig kledd, så er det godt mulig. Men du får også en gutt som vil ha akkurat det!
 
Hvis du går rundt, og tegner et bilde av deg selv som over alt og alle.. Så skal du vite at du får ei jente som kommer til å dras mot den neste som er kulere enn deg!
 
Hvis noen skulle lure på hva kjærlighet er så kan jeg nevne 1.kor 13.
Hvis noen skulle lure på hva som er av Gud, kan jeg for ekskempel nevne Galaterne 5:16-->
 
I'll be back 

...og hjemme igjen..

Det ble en god kveld igår. Om lag 50 stk dukket opp på et av fem (!!??) bedehus på Finnøy, og vi fikk en fin kveld sammen. Vi hadde i utgangspunktet ganske så bra med tid, når vi dro.. Jeg så derimot aldri skiltet til Finnøy og Hanaberg/Judaberg, så vi tok en tur innom Mortavika... det resulterte i at vi kom akkurat litt for sent til ferja. Det å komme for sent er ikke helt Gunnveig sin greie. Det er i og for seg selv greit det. Jeg fikk en overhøvling så det holdt... men så er ikke Gunnien til gjengjeld så veldig langsint da...
 
Etter å ha kommet seg på ti på seks ferja, hadde vi fremdeles forholdsvis god tid... Der ble vi møtt av alltid like blide Dorritt. Fikk oss en liten omvisning på Finnøy, før vi satte fart mot bedehuset.
 
Det er spennende å møte bedehus-forsamlinger. De har ofte sine tradisjoner,- både til fordel og ulempe. Det var en god gjeng som venta oss,- deltakende og positive. Var veldig kjekt.
 
Tror Gunnveig synes det gikk ganske bra. Som meg selv, stiller nok hun ganske så høye krav til seg selv, i overkant, noen ganger. Hun talte om tro som tillit til Gud, og delte av sine egne erfaringer på området. Håper og tror at Gud rørte ved noen, responsen skulle tilsi det. Så vi reiste hjem begge to, begeistret for at Gud brukte oss.... på vårt første team :) 
 
Jeg lovet meg selv cola som belønning i går. Det fikk jeg. Dog det ble en sannhet med visse modifikasjoner. Jeg kjøpte en på vei ut...Dvs jeg kjøpte, Gunni drakk halvparten... Og jeg kjøpte en etter møtet...dvs Jeg kjøpte, Gunni og Dorritt drakk mesteparten...
 
Gunni skal hjem til Nærbø ikveld. Jeg har en liten hemmelighet, som jeg vil dele med dere. Men ikke si det til noen! Hjemme har jeg 2 1/2 liter Cola og en pakke Café cookies ventende... tenker hyppig på det... Og kommer nok antakeligvis til å gjøre det gjennom møtet på IMI...
 
Later, fella's!
 
 

Gunnveig! (Denne posten er flyttet opp etter spørsmål fra en leser)

God lørdag!

Siden forrige post, så er det noen av dere som har ytret nysgjerrighet på hvem denne "Gunnveig" er.. Siden Gunnveig ikke er kjempevenn med elektroniske ting enda, så får jeg ta meg av en liten presentasjon da...

Jeg vet ikke om det er veldig vanlig, men Gunnveig er faktisk ei usedvanlig omsorgsfull, intelligent, pliktoppfyllende, morsom, sjarmerende og raus jente, som har vokst opp på Nærbø. De faktiske opplysningene om Gunnveig, gjorde at hun fort ble plassert under "Cowgirl-kategorien", med assosiasjoner til Cowboy-Laila, men hun har etterhvert gjort mine antagelser til skamme, og gitt meg ett nytt (og mer reellt) perspektiv på jær-jenter. Bortsett fra at, som de fleste av dere vet, hun har et meget velutviklet ytre, så er det andre ting som gjør inntrykk ved henne... Som f.eks. at hun er istand til å spise like mye middag som meg, hun liker fotball og tv-kvelder. (Noen som sa drømmekvinne? JA!)Hun er seriøs med hva hun tror på, seriøs med de rundt henne og hun velger å gå motstand rett i tryne!

Gunnveig utfordrer meg. Og det er bra, gutter!! Hun sier klart ifra, når Team Antonsen -og Kristian Valen-humoren tar litt overhånd, og når det jeg prøver å uttrykke ikke kommer så velberget ut ,- en tradisjonell gutte-greie!! Og så får jeg jammen høre det hvis jeg ikke gjør mitt beste på sidemåls- innleveringer!

Så det var litt om henne. Jeg satser på å få henne opp som blogger, om ikke så lenge :)

Thomas

mot Finnøy vi drar..

Da sitter jeg med en boks jordbær og en Litago.. Gunni sitter på rommet sitt, hun har ikke sagt så mye idag. Hun skal ha andakt på Finnøy ikveld... Jeg for min del skal være med som støtte... Ja, og pluss at jeg skal lede litt lovsang da. Jeg gleder meg. Synes det som regel er kjekt å gjøre nye ting. Dessuten ser jeg frem til cola'en jeg skal gi til meg selv som belønning for godt utført arbeidsinnsats etterpå...
 
Skal fortelle hvordan det gikk imorgen eller noe... Er sikker på hva Gunni har å si, kan og vil være av betydning. Hun har masse å komme med!
 
 
 
 

Respons

Jeg tenkte på noe, nå som jeg tok blogge-runden. Det er rart det der med respons. Hvor dårlige vi faktisk er. Nå skal en nok være litt forsiktig med å trekke veldig sammenligninger mellom en blogspot og livet som faktisk leves... Men generelt..synes jeg vi er dårlige til å gi tilbakemeldinger til hverandre..

Jeg tar meg selv i det. Og hvorfor? Svarene er sikkert mange. Men samtidig er det ikke svar. Jeg vet ikke. Egentlig når jeg tenker over det, skjems jeg over hvor lite tilbakemeldinger jeg gir, det være blogg eller det virkelige liv.

Jeg skal være ærlig (forhåpentligvis, ikke til en forandring); Jeg synes Skjærgårdsuka og uka nå etterpå har vært tung. Ikke negativ. Men tung. For noen kan det kanskje virke rart, men det har vært vanskelig for meg å skimte at jeg faktisk betyr en forskjell, og at mitt liv og min tilstedeværelse er av betydning for menneskene rundt meg. Når jeg hadde bloggerunden min, og leste hva folk skrev om Skjærgårds og tingene jeg har vært involvert i, ble jeg veldig begeistret. Folk skriver jo gode greier! De er begeistret! Det gjorde noe med meg å lese, fordi jeg tok ikke for gitt at folk var begeistret for det som skjedde i Fjellkirka... Det sa meg igjen noe om hvor viktig respons er for meg. Såvel konstruktiv, som god. Det værste som finnes i så måte er hvis vi opptrer likegyldig ovenfor hverandre. Det er trist, for ut av det kommer bare meningsløsheten. Hva er vitsen? La oss løfte hverandre opp, gi hverandre tilbakemeldinger og...la oss se hva som skjer med oss.

Thomas

Maria-stedet...

Nå på lørdag skal Gunnveig og meg selv inn til Finnøy. Det blir siste gang jeg leder lovsangs nå før "sabbathalvåret" mitt frem til jul. Jeg ser frem til det. Det er ikke først og fremst snakk om "fri", men om et anderledes halvår. Når jeg leser om Marta og Maria i Lukas 10:38-42, så gjenkjenner jeg meg selv mest som Marta. Jeg løper rundt, steller i stand og håper folk har det bra rundt meg. Det er greit nok det. Men mitt kall er først og fremst å leve nær til Jesus. Jeg vil, og vet, at Han må være min kilde til styrke, begeistring, håp, tro, kjærlighet..og så videre... Men et sted på veien har det blitt for mye. Jeg opplever jeg har blitt for opphengt i de ytre tingene, og som resultat av det er jeg sliten. Det er kun Jesus som kan holde brannen vedlike. Men Jesus er ikke den som brøler høyest i denne verden. Det krever karakter og modenhet å allikevel vite hvem man skal lytte til og hvor man skal hente sin styrke og lidenskap.

Hjemkomst - Skjærgårds

Da ville jeg bare melde min hjemkomst fra Skjærgårds Music & Mission. Det er tross alt godt å komme hjem etter ei uke på team. Jeg setter veldig pris på å bli minnet gang på gang, om hvor godt jeg har det til daglig hjemme, det blir utrolig fort tatt for gitt.

Jeg har nok ikke verken landet eller fordøyd alle tankene etter SG og Fjellkirken enda, så jeg vil nok skrive mer etterhvert. Men kort sagt var det en god opplevelse. Det ble seks forskjellige kvelder på mange måter. Men både Christian og meg selv, så at Gud brukte oss dagvis som et ledd i en prosess Han ønsket å utføre i løpet av uka. Vi opplevde en veldig anspent åndelig atmosfære i løpet av uka, det var en belastning både åndelig og mentalt,- ulikt noe jeg har vært med på før. Men jeg håper at den åndelige kampen kan tyde at vår betjening i Fjellkirken, var av verdi for noen. Det har egentlig ikke vært så mye tilbakemeldinger å spore, bortsett fra rapportene om en del helbredelser og frelste. Men tatt i betraktning hva vi har hørt, har innsatsen vært verdt det mange ganger...Jeg er veldig takknemlig for hva jeg har fått være med på å se Gud gjøre, og hva som har hendt, men vi ikke har fått høre enda.

Nå blir det joggetur for meg... Jeg feiret hjemkomsten med litt fotballfinale og M&M's (takk Nils!).. Nå må prisen betales :)

Vi blogges igjen om ikke så lenge folkens ;)

Thomas

Les hva Nils og Ole skriver om Skjærgårdsuka...